Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind. Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen. I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål). Den første av de fire bøkene, Sjur Gabriel (1887), skildrer livet til det fattige gårdbrukerparet Oline og Sjur Gabriel i 1820-årene på gården Hellemyren, rett nord for Bergen. Oline har et høyt alkoholforbruk og er ofte beruset, og familien sliter dag og natt. Da Oline må på sykehus og Sjur Gabriel må være hjemme og passe barna, utvikler han et spesielt forhold til yngstesønnen Vesle-Gabriel. Da denne sønnen dør etter en tids sykdom, begynner også Sjur Gabriel å drikke. Boken slutter med setningen Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren.